..så vakker dagen er når den berøres av kjærlighet...

21. oktober 2011

PARRILLADA:


Her er det vår i lufta og studentene har lenge snakket om at de ønsker seg en "primaveradag"(vårdag), et avbrekk i den daglige rutinen. For å komme litt vekk fra det vanlige beveget vi oss et hakk opp i terrenget, det vil si vi fikk være på tomta til Den NORSKE skolen som ligger et nivå opp fra SETELA. Parrillada betyr grill og det ble det. Det ble kjøpt inn kjøtt, poteter, mais, gulrøtter og rødbeter.  Ved siden av kjøttet ble det servert ovnsbakte poteter, kokt mais og salat av kokte gulrøtter og rødbeter. Jeg tilbød meg å være med å handle men da de skulle møtes på markedet kl.05 om  morgenen trakk jeg meg. Kanskje dårlig gjort?? Men oppgavene ble fordelt så jeg tok heller jobben med å vaske poteter.


I nabolaget er det et bakeri som tar imot oppdrag, der har de store ovner så vi kjørte potetene dit opp og fikk de bakt. 

Et oljefat delt i to fungerer som grill, og resultatet blir like godt om ikke bedre enn hjemme. Her er de utrolig flinke med sine marinader.
Så skal maten fordeles, store poteter, mais, salat og tilslutt et stort kjøttstykke på tynn tallerken i plast er ikke det letteste å håndtere når en ikke har bord. Hjelper litt på at en ikke bruker bestikk, her er hendene godt redskap
 
Apetitten var det ikke noe å si på, heller ikke humøret.  

Dagen ble avsluttet med leker
og deltagelsen var varierende

TAKK for en flott dag

2. oktober 2011

FELLESSAMLING PÅ APOTE I COCHABAMBA:



I fem dager har vi vært samlet til misjonærkonferanse på ferieplassen i Bolivia, og både store og små har kost seg på Apote og utflukter.
Noen trosset det kalde vannet

Vollyballturnering

Siste ankomne på perufeltet

Marthe ved kristusfiguren, ho har praksis på DNS-Peru i fem uker

Ispause under skyggetreet

Nam-nam

Og det kan være godt med en "nap"

VENNER

Møte med venner i Bolivia:

På CLET i Sucre sammen med Agostina vår kjære hushjelp.

Her sammen med Kjell Einar Barreth i hans nye hus i Sucre.

I Cochabamba besøkte vi Roberto, Torleifs tidligere elev 
og kona Juana
 

Fins noko vakrare enn eit andlet som livet har
rissa runer i. Liner av latter, liner av smerte,
liner av kamp, liner av glede. Fins noko nærare 
enn å røra ved desse linene, og ha del i dei. 
Skulle vi ikkje meir, mykje meir, ta oss tid til å 
røra ved kvarandre. Stogga opp, la blikket kvila, 
la hender vera varsamt søkande, - la dører vera 
opne mot kvarandre. Skulle vi ikkje kjempa 
saman mot det glatte, overflatiske, tomme… 
Livet har vi no. Og kvarandre, om vi tør. 

Bente Bratlund Mæland