gunhilds-verden

Halvblind og parkert i Lima

2011-12-08T04:29:00.000+01:00

I dag skal jeg prøve å blogge litt igjen. Har hatt et langt opphold, grunnen ser dere i tittelen på innlegget. Siste dagene i oktober begynte jeg å se masse sorte prikker som danset rundt og etter et besøk hos øyenlegen fikk jeg svaret, netthinneløsning. Det er en av de tingene jeg har tenkt at det vil jeg ikke få, operasjon på øyet høres skrekkelig ut og så gjøres det i lokalbedøvelse......Men nå hadde jeg altså fått det og jeg måtte til Lima. http://www.oftalmologoscontreras.com/contreras/spanol/index.php
Ble operert 28.oktober, og siden det ble satt inn gass fikk jeg ikke reise tilbake til Arequipa på minst en måned pga av høyden. Reposo (hvile) i en uke, ikke lese eller bruke data, se litt på TV var beskjeden jeg fikk. Skikkelig nedtur! LIMA er en by jeg har et dårlig forhold til, vi har stort sett vært her på gjennomreise eller for å ordne papirer. Torleif måtte tilbake til Arequipa etter et par dager. Så var jeg da "alene" blant 10 millioner mennesker, merkelig følelse. Men jeg har langt fra følt meg ensom, det har vært helt fantastisk med alle de som har tatt kontakt på en eller annen måte. Og jeg har fått hilsninger fra alle kanter av verden om at de ber for meg.
Og hvor heldig kan en være midt oppi det tragiske?

To dager etter operasjonen kunne jeg flytte inn i en leilighet her i 28 de Julio i Miraflores. Den sto ledig og han som eier den var å underviste på SETELA akkurat nå, ellers bor han i Bergen. " Flaks" sa jeg, men har kommet til at det er EN som har oversikten. Bekymre dere ikke for..... Mt.6. 33-34.

Og hit har det kommet litt av hvert, som besøk, blomster, brunost, kaviar, røkt laks, knekkebrød, melkesjokolade, firkløver, norske blader, bøker, lydbøker, CDer, adventslys og adventsduk i tillegg til alt det min kjære mann har fikset for meg. Men meningen med å bli parkert her når det er så mange oppgaver som venter skjønner jeg ikke. Kanskje får jeg aldri svar på det, eller er dette svaret......

Og det har vært noen nedturer innimellom, sånn som på dagen 5 uker etter operasjonen. På vei inn i heisen skjedde det igjen, det var som en rullegardin ble trekt ned og det jeg hadde fått igjen av synet ble borte igjen. Så ble det ny operasjon og jeg så for meg 6 nye uker her, da gikk jeg i kjelleren. Men så ble det olje istedet for gass og høyden betyr ingen ting. Må ta med en av kommentarene på facebook, syns den var morsom "Olje eller gass..... det er vel uansett ikke nordsjøprodukter det er snakk om?"

Legen har sagt at jeg får reise etter kontroll den 19. da blir det HJEM TIL JUL.

Imens trøyer jeg tiden med blant annet å høre på julemusikk( NRK har en kanal som kjører julemusikk døgnet rundt) og skrive noen julekort. Sliter med å se med har god hjelp av forstørrelsesglass.

PARRILLADA:

2011-10-21T01:17:00.000+01:00

Her er det vår i lufta og studentene har lenge snakket om at de ønsker seg en "primaveradag"(vårdag), et avbrekk i den daglige rutinen. For å komme litt vekk fra det vanlige beveget vi oss et hakk opp i terrenget, det vil si vi fikk være på tomta til Den NORSKE skolen som ligger et nivå opp fra SETELA. Parrillada betyr grill og det ble det. Det ble kjøpt inn kjøtt, poteter, mais, gulrøtter og rødbeter. Ved siden av kjøttet ble det servert ovnsbakte poteter, kokt mais og salat av kokte gulrøtter og rødbeter. Jeg tilbød meg å være med å handle men da de skulle møtes på markedet kl.05 om morgenen trakk jeg meg. Kanskje dårlig gjort?? Men oppgavene ble fordelt så jeg tok heller jobben med å vaske poteter.

I nabolaget er det et bakeri som tar imot oppdrag, der har de store ovner så vi kjørte potetene dit opp og fikk de bakt.

Et oljefat delt i to fungerer som grill, og resultatet blir like godt om ikke bedre enn hjemme. Her er de utrolig flinke med sine marinader.

Så skal maten fordeles, store poteter, mais, salat og tilslutt et stort kjøttstykke på tynn tallerken i plast er ikke det letteste å håndtere når en ikke har bord. Hjelper litt på at en ikke bruker bestikk, her er hendene godt redskap

Apetitten var det ikke noe å si på, heller ikke humøret.

Dagen ble avsluttet med leker

og deltagelsen var varierende

TAKK for en flott dag

FELLESSAMLING PÅ APOTE I COCHABAMBA:

2011-10-02T20:48:00.001+01:00

I fem dager har vi vært samlet til misjonærkonferanse på ferieplassen i Bolivia, og både store og små har kost seg på Apote og utflukter.

Noen trosset det kalde vannet

Vollyballturnering

Siste ankomne på perufeltet

Marthe ved kristusfiguren, ho har praksis på DNS-Peru i fem uker

Ispause under skyggetreet

Nam-nam

Og det kan være godt med en "nap"

VENNER

2011-10-02T03:19:00.000+01:00

Møte med venner i Bolivia:

På CLET i Sucre sammen med Agostina vår kjære hushjelp.

Her sammen med Kjell Einar Barreth i hans nye hus i Sucre.

I Cochabamba besøkte vi Roberto, Torleifs tidligere elev

og kona Juana

Fins noko vakrare enn eit andlet som livet har

rissa runer i. Liner av latter, liner av smerte,

liner av kamp, liner av glede. Fins noko nærare

enn å røra ved desse linene, og ha del i dei.

Skulle vi ikkje meir, mykje meir, ta oss tid til å

røra ved kvarandre. Stogga opp, la blikket kvila,

la hender vera varsamt søkande, - la dører vera

opne mot kvarandre. Skulle vi ikkje kjempa

saman mot det glatte, overflatiske, tomme…

Livet har vi no. Og kvarandre, om vi tør.

Bente Bratlund Mæland

SETELA.

2011-09-27T12:05:00.002+01:00

Mye av tiden min her ute brukes ved SETELA, det teologiske seminaret hvor Torleif er rektor. Det ble flyttet til Arequipa for ca 2 år siden og ligger på samme tomt som Den Norske skolen som dere ser her.

Einar og Ingrid Andrea gikk på skole her på 90-tallet . I dag er det tre elever, to i første og en i andre. To av de er barna til lærerparet som jobber ved skolen.

På nedre delen av tomten holder Setela til, med administrasjon- og undervisningsbygg. I andre etasje helt til venstre holder jeg til så skulle dere streife innom Arequipa så stikk innom.

Her ser dere internatet, til venstre er det leiligheter for familier og til høyre enkeltrom med bad for enslige. I hver ende er det felleskjøkken og på takene er det muligheter for å vaske og tørke klær.

På mandag og onsdag formiddag er jeg sammen med konene til studentene, en dag er det studier eller annet tema som vi snakker om. Akkurat nå er det Yolanda som har emnet " Jeg, pastorkone - hjelp!"

Onsdagene er det håndarbeid, de har strikket, heklet, perlet og sydd. No går det i lapper "patchwork."

Ved hver samling har vi kaffe/te og noe å bite i, og vi bruker masse tid til prat.

Jenny fra Peru

Christina fra Peru

Roxana fra Peru

Sonia og Megali fra Ecuador

Noen ganger er det matlaging for hele storfamilien her på Setela. Da samles vi alle og lager mat sammen. Denne gangen var det mat fra Ecuador som sto på programmet.

Mor og datter, disse ble jeg kjent med da jeg bodde i Bolivia. Da gikk far til Kathy på Setela og nå er det hennes tur. Mor Sonia er på besøk fra Ecuador.

Grilling av kylling.

Og maten smakte !

GJENSYN MED CRUCERO

2011-09-20T01:12:00.000+01:00

Da var dagen kommet og vi skulle ta turen til Crucero igjen. Crucero er en liten landsby i Puno fylket som ligger på 4150 m.o.h. Vi bodde der i 1987/88 og har ikke vært tilbake siden. Fredag 9.september pakket vi bilen med mat, drikke, soveposer, varmt tøy og O2 kolbe og dro spente avgårde. I dag kjører vi helt fra Arequipa og nesten frem til Crucero på asfalt, så turen tar ca 7 timer mot før 2 dager. Da vi bodde der var det først å ta fly til Juliaca og så videre neste dag på vaskebrett og det som enda verre var i regntiden. I regntiden kunne det ta opptil 10 timer, da med en til to punkteringer på veien. Min kommentar var mange ganger at jeg følte tennene rista løs, men de er der fortsatt.
Selve turen er en flott naturopplevelse:

Naturen var som den hadde vært men når det gjelder de små landsbyene hadde de vokst seg større og penere. Flere og flere hus hadde nå blitt større og oppfrisket med maling. Og en kunne stadig se skilt med mobilabbonement og internet. Da vi bodde der var det verken strøm eller telefon.Det samme gjaldt Crucero. Dette er sånn vi husker det.

Og sånn ser det ut i dag.

Dette er plaza´n i dag.

Når alt i rundt er brunt kan det være flott med litt farger på husene.

Sånn ser helsesenteret ut i dag

og dette var det vi forlot i 1988

Det som vekte mest følelser var å komme tilbake til "tomta" der vi bodde og kirka.

Porten var den samme ogTorleif låser seg inn........

og her er huset "vårt"

og doktorboligen

Kirka ligger på andre siden av tomta og siden vi bodde her hadde det blitt bygd skole, (barne og ungdomsskole). Lørdagen var det sangkonkurranse i kirka og elevene stilte opp.

Etter så mange år var det fantastisk å treffe igjen gamle venner:

Etter denne turen er jeg rikere på flotte opplevelser, spesielt sammen med menneskene i denne lille landsbyen langt inne i andesfjellene. De har lært meg at livet er så mye mere enn å ha masse materalistiske goder.

BARRIO DE SAN LAZARO

2011-09-05T03:07:00.000+01:00

I dag tok vi turen til San Lázaro. Dette er den eldste bydelen i Arequipa, med typisk trange gater og de gamle husene er dekorert utvendig med geraniumer og andre blomster.

Vi vandret videre ned Calle Jerusalen

og endte opp på Manolo hvor vi spiste middag. Manolo var vårt første bekjentskap når det gjaldt restauranger her i Arequipa. For oss er det nostalgi å ta turen innom der. Samme kelner som på 80 og 90-tallet.

Og lasagnen smakte like godt i dag.

GJENSYN MED ST.CRUZ DE LARA

2011-09-03T22:09:00.000+01:00

Sist søndag reiste vi på gudstjeneste i St.Cruz de Lara, et sted jeg besøkte ofte da vi var her fra 1990-93. Gikk mye på hjemmebesøk sammen med Elias. Husa av stein, jordblokker og bambustak er byttet ut med flotte hus. Gatene har fast dekke og bilene har inntatt bydelen.

På møte kom Paulina som lurte på hvor jeg hadde vært disse årene.

Nytt kirkelokale har de og fått. Her var det mulig å stå oppreist for Torleif også.

På tirsdag reiste vi til Lima for å hente visumene våres som ble klare på rekordtid.

Som vanlig er Lima guffent på denne tiden, tåkete og kaldt. Fryser fra en kommer til en reiser. Denne gangen var det ekstra ille for meg, trodde egentlig jeg var ganske pigg igjen men fikk erfare noe annet. Om morgonen da vi skulle til imigrasjonskontoret hadde jeg store problemer med å stå på beina. Måtte sette meg ned flere ganger for ikke å besvime. Torleif sto i kø mens jeg hang på en stol, karret meg til skranken hver gang de skulle ha fingeravtrykk og bilde. Og bilde det bærer preg av dette!!!

Men vi fikk ordnet alt og kommet oss tilbake til Arequipa.

Så har vi vært hos lege, tatt prøver og fått medisiner. Lab.prøvene kan vi gå inn på internet å få svar på, det har jeg ikke opplevd at jeg kan gjøre hjemme som privatperson....

Det siste er at jeg mistet en plombe, bødet "tres puntas" for dere som vet hva det er ble for hardt. Så no er jeg igang hos tannlegen. Overlevde denne gangen og.

I dag har jeg vært på Markedet og kjøpt meg picnic kurv, 1kg tomater til ca 5kr, 1/2 kg jordbær til samme pris.

"STREPTOKOKKHALS"

2011-08-24T19:20:00.000+01:00

Så måtte også jeg kapitulere pga halsbetennelse. Feber, kjempevondt i halsen, hodepine og stemmeløs. Da kan jeg ikke skryte av at jeg aldri er syk lenger. To dager i senga men Paracet 1g x 4 og nesedråper har ikke ført frem så i dag var jeg og kjøpte meg Penicillin etter råd fra kollega Brith på LV.

Han på apoteket spurte flere ganger om jeg virkelig skulle ha så mange tabletter, her er det vanlig å kjøpe 1-3tbl. og så er kuren over. Er det rart de blir resistente!!

Ellers blir jeg stelt godt med av min private "pleieassistent", og han sørger for at jeg får i meg nok drikke.

I dag klarte jeg å komme meg til kontoret og avtalen jeg hadde der men det var godt å slenge seg på senga igjen. Første Penicillintabletten er tatt, 1/2 time før mat, så da får en tro det hjelper på etterhvert.

TILBAKE I PERU

2011-08-19T02:05:00.000+01:00

Da er vi tilbake i Peru etter 17 år. Det var fantastisk å bli møtt på flyplassen av norske og nasjonale venner med blomster og norske flagg. Vi bor i samme gata som vi bodde i første gangen vi kom hit til Arequipa i 1984, og rett over gata ligger parken hvor Ingrid og Einar leika sammen med sine venner hver ettermiddag. Det føles rett og slett godt å komme hjem.

Denne gangen bor vi i blokk, i 4.etg som gjør at vi har flott utsikt og sol hele dagen. Og sol er det, det sies at Arequipa har 360 soldager. Det kan vi like. Vi tok over leiligheten etter Rune Britanius som har vært lærer på Den Norske Skolen til i vår. Flott leilighet, alt var i orden så det var bare å flytte rett inn.

På taket kan vi nyte en kopp kaffe og flott utsikt mot fjellene som omringer byen.

No gleder oss til å ta fatt på oppgavene og ikke minst å treffe igjen vennene her ute.

Leilighet!

2011-08-03T18:17:00.000+01:00

Her ser dere hva vi har brukt tiden på de siste månedene. Ble ferdig med det meste før vi dro, bare elektrikerarbeid som står igjen.

Klosteret Santa Catalina i Arequipa

2011-05-23T21:19:00.000+01:00

Make your own free photo slideshow

Peru 2010

2011-05-23T21:01:00.000+01:00

Peru

Nye tider i Arequipa

2011-05-20T09:07:00.000+01:00

http://www.parauco.com/parquelambramani/video.php

Men jeg gleder meg til å gå på Mercado de Productores

Barkebrød....

2011-05-19T14:37:00.000+01:00

Torleif prøvde seg på å lage barkebrød i går. Bjørkebark hadde blitt tørket før det ble malt.

Og resultatet ser dere her...., Jeg har ikke våget meg på å smake.

God apetitt!

Gjenbruk:

2011-05-19T14:25:00.000+01:00

Tatt med meg tomme bokser fra jobben. Med litt papir og stæsj blir de fine til gaver. De kan fylles med sjokolade eller penger mm

Bursdagskort.

2011-05-19T14:21:00.000+01:00

I dag har jeg laget et par bursdagskort

Kort 1

Kort 2

GLAVA i Sverige

2011-05-16T20:42:00.001+01:00

Sommeren 2009 var vi å bygget carport for Toril og Rune

Min tippoldemors kopprekke

2011-05-06T03:32:00.000+01:00

Og Torleifs barnestol:

Vårens fineste blomst

2011-05-06T02:54:00.001+01:00

Og så kom våren i år og

2011-05-02T15:50:00.000+01:00

De første vårblomstene som kommer er som en hilsen fra min svigermor.De ble for mange år satt ned av ho og no kan vi glede oss over hennes verk gjennom flotte blomster.

Arvegods

2011-04-29T13:15:00.001+01:00

På oppfordring fra Ingrid Andrea kommer noen av mine ideer i hjemmet. Liker å benytte det jeg har av arvegods til å pynte opp i hjemmet.

Hjørneskap fra min svigermors hjem, til jul fikk jeg malt inni skapet og satt inn lys. Det meste inne i skapet er arvegods.

Her pyntet til jul.

Her er en skuff fra et bord fra min tippoldemor, anno 1898, den har fått hovedplassen på kjøkkenet. Flasker og tobakksesker har jeg fått av svigerfar og Einar.

Påske 2011

2011-04-28T14:36:00.000+01:00

Flotte påskedager i Romsdalen, her sammen med mamma.

På vei til Isfjorden

Romsdalshorn

På hytta til Ingun og Roar

Og Ingrid Andrea var påskehare i Chicago

Tantebarnet Elise

2011-04-21T15:42:00.000+01:00

På kafé med Elise, et høydepunkt i hverdagen.

2010-09-14T17:42:00.000+01:00

A photo album by Smilebox

Grand Canaria

2010-03-29T17:38:00.000+01:00

Free slideshow personalized with Smilebox

Bilder fra Puerto de Mogan.

Scrappefeber

2009-02-10T23:28:00.002+01:00

Har hatt stor glede av å scrappe og no har jeg da våget meg på digital scrapp. Fint å pusle med på nattevakter når det blir stille. Men det er mye å lære.......
men gøy.

VINTER på SJUSJØEN

2009-02-02T15:04:00.007+01:00

Snøkrystaller

Det måtte makes snø av taket.

Ja, da har det gått noen måneder siden sist jeg skrev. Får se om jeg kan bli litt flinkere. I helga har vi vært på hytta på Sjusjøen og av bildene skjønner dere vel at vi har hatt det bra. Denne helga var Einar med og han stilte som kokk, serverte nydelig middag alle dagene.
Det fine været forteller og om kuldegrader, var -5 inne og -10 ute da vi kom opp. Da vi reiste var det -17 da vi stod opp, ute altså.

HAVANA

2008-10-12T23:42:00.000+01:00

Da har jeg kommet til tredje dagen her på Cuba, nesten at jeg må klipe meg i armen for å forstå at jeg er her. Det er en herlig gjeng jeg har med meg, flere tr¢ndere så da må det jo bli liv. Det er travle dager, masse en skal se og med musikkopplevelser på kveldene. Folkelivet er fargerikt, men det er tragisk og se forfallet av byen. Her er mye som trenger oppussing. Bilene som kj¢rer rundt i gatene f¢rer oss tilbake til 50-tallet. I dag har temaet vært Ernst Hemningway, Har sett på hjemmet og båten hans, og bes¢kt hans stamkafeer. Om litt blir det Tropcana på det gamle Mafiahotellet.

CUBA neste.

2008-10-09T14:42:00.002+01:00

Da er jeg stort sett ferdig til å reise. For dere som ikke har hørt det reiser jeg til Cuba i morgon med ei gruppe for Jon Espeland. Blir spennende.
Vi er en farende familie, Torleif sitter på flyet over til USA i skrivende stund. Er bedt i bryllup på lørdag, Ingrid stiller i mitt sted. Som Einar sa her om dagen, "da blir jeg helt alene i Norge noen dager". Hans tur kommer til påske, da reiser en gjeng kamerater til Japan. Kanskje får jeg skrevet litt underveis. Er igjen å se.

Turen hjem over Valdresflya

2008-09-26T22:42:00.003+01:00

Har hatt en utrolig flott biltur hjem fra Stranda. 12 grader oppe på fjellet. Og så var det godt å komme hjem igjen til Torleif.

Takket Gud flere ganger i dag for det flotte landet vårt.

LIEVARDEN

2008-09-24T13:33:00.002+01:00

Har noen dager hos min søster på Sunnmøre. Fint vær og flotte turer. Her noen bilder fra tur til Lievarden 799 moh.

INSPIRASJONSWEEKEND

2008-09-24T13:20:00.003+01:00

Sist helg var jeg på en flott weekend på Høsbjør ved Hamar. Ca 60 damer i alle aldre var samlet, det var god mat, gode senger, flott natur og gode bibeltimer ved Liv Marit Pettersen. Ja, en fikk virkelig senket skuldrene. Anbefales, det blir ny weekend om et år. Her er jeg sammen med en firmenning som jeg traff for første gang.

Søskenbarntreff i Rondane

2008-09-02T14:28:00.003+01:00

Vi søskenbarna

Her er Gry og jeg på vei opp til Sukkertoppen.

Vårt fadderbarn,Sigrid Elise som konfirmant

2008-07-04T18:30:00.000+01:00

2008-06-27T21:17:00.003+01:00

27.juni 2008
Påtide å skrive litt igjen, det har vært et langt opphold.
Har blitt litt hekta når det gjelder internett og alle muligheter.
Tidligere har Einar hjulpet meg med bilder men no skal jeg prøve meg selv.

Her er sølvbrudeparet, Oddny og Dag feiret sist helg på Hurdal.
Det var en flott begivenhet som jeg setter stor pris på å ha fått med meg.
25år er bra - Gratulerer!!

AVSLUTTNINGSFEST OG HJEMREISE

2007-03-29T12:00:00.000+01:00

Avsluttningsmiddagen ble bra, bestilte mat til 60stk, og jeg sannelig det ble noen flere. Alltid noen som kjenner noen og da slenger de seg på. Det var et vidt spenn, to av gjestene sitter i grunnlovsforsamlingen(han ene har forresten svensk kone). Lurte veldig på om vi i Norge spiste lutefisk også. Så hadde vi de som ikke ville sitte ved bordet, de sto ute og spiste. Foretrakk og spise med fingrene. Det sier noe om de store kulturforskjellene i dette landet. Jeg hadde invitert gruppa Wasinjan til å spille folkloremusikk, og en annen gruppe til å vise tradisjonelle danser. De klarte å dra meg ut på gulvet også denne gangen. Da vi var ferdig dro studentene på byen og ble til de sene nattetimer.
Dagen etter fikk vi fart på oss for taxisjåførene fortalte at de var iagng med blokkeringer av veiene nede i byen, vi kastet oss rundt og kom avgårde i tide. Kom oss til St.Cruz via Cochabamba. Jeg fikk såvidt rukket og treffe Juana(venninne fra tiden vi bodde i Sucre) mens flyet tok på nye reisende. Ei av studentene forlot oss og dro til Lima for å møte kjæresten, og ei til Chile for å treffe sin familie der. I St.Cruz var det 31 varmegrader og fuktig. Da ble jeg helt slått ut. Dagen etter reiste vi til Buenos Aires, her var det og varmt. Måtte og ha en overnatting her, var ute på byen og spiste om kvelden og så var det tidlig avgang neste morgon. Her ble 6 stk igjen for å ha ferie, vi var da 15 som fortsatte til Norge. Jeg tok avskjed med de i København da de skulle videre til Bergen. Var godt å komme til Oslo og ikke minst å treffe Torleif igjen.

No har jeg da karantene siden jeg har oppholdt meg såpass mye på sykehus i Bolivia. Har vært å tatt MRSA-prøve og rtg. av lungene. Selv føler jeg meg veldig frisk, men må vente til jeg har fått svar på prøvene før jeg kan jobbe. Dvs at det ikke blir noe før jeg starter i ny jobb etter påske. Men det er godt å ha noen rolige dager, har ikke hatt en hel fridag siden jeg dro.
No gleder jeg meg til påske og at vi alle skal være hjemme noen dager.

Nærmer seg hjemreise

2007-03-21T18:38:00.000+01:00

Da er vi igang med å forberede avsluttningsfesten her i Sucre. På fredag starter vi på hjemreisen. Blanda følelser hos studentene, noen gleder seg veldig til å komme hjem og andre skulle gjerne ha vært lengre.
De siste dagene har gått med til å intervjuer, da mange ikke snakker spansk blir det ganske hektisk men moro og. En år jo med seg mange ting selv og selv om en ikke går på studiet.
Sist søndag var vi i Tarabuco på karneval, det er en liten landsby ca 1 times kjøring fra Sucre visst du har en motor som orker litt. Stod i avisen at det var 5000 tilreisende denne dagen, turister og fra bygdene rundt omkring. Det var som Karl Johan på 17.mai, nesten ikke og komme frem. Ble litt for mye folk for meg, liker ikke når jeg er innesperret i et folkehav. Det vi ikke visste da vi dro var at presidenten(Evo Morales) skulle være der, lite sikkerhetsvakter så vi klarte og komme oss nesten helt inntil senen. Nesten så vi kunne ha håndhilst på han. Han stilte i Tarabucodrakten og folket var tydeligvis glad for å ha han der.
Har vært endel regn den siste tiden men no er det sol og varmt slik det skal være i Sucre på denne tiden.

LANDSBYOPPHOLD

2007-03-16T15:43:00.000+01:00

I dag er det 1 uke til vi begynner på hjemreisen, jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen. Lenge å være borte fra de hjemme selv om jeg har det bra her. I gårkveld kom vi tilbake fra landsbygda. Reiste med tre jenter på onsdag morgon. Vi skulle ta en micro kl.10 men da vi kom for å kjøpe billett hadde de forandret tidene så de gikk 1 time før. For byen rundt med en lege her for å finne en buss som skulle den veien vi skulle, lyktes til slutt. Dette var en lokal buss, vi syntest vi hadde mye bagasje men det var småtteri i forhold til de andre. De kom med en stabel med egg, potetsekker, esker i alle varianter og bulter. Dette klede som alle indianere har på ryggen. Og det er heller ikke alle som vasker seg så mye som oss så det ble tyngre og tyngre luft jo lenger vi kom. Fremme i Zudañes skulle vi spørre etter pinsevennpastoren for vi skulle få bo i kirka hos han. Der ble vi møtt av fruen som tok imot oss, vi fikk et rom med tre feltsenger og en madrass, da var det igrunnen helt fullt. Vi ble servert suppe før vi gikk opp til hospitalet hvor vi skulle møte Daniel(legen som har ansvaret for chagasprogrammet). der satt vi og venta i 2 timer før han kom. Da ringte de men først skulle han dusje. Men han dukket opp tilslutt og vi ble vist rundt og snakka litt om hva vi ønsket med besøket. Det var nok ikke så godt planlagt som det vi fikk inntrykk av da vi reiste. De visste vi kom med det var alt. dageb etter skulle vi møte kl.09, av erfaring møtte vi opp 9.30 og fikk da beskjed at legen hadde reist en annen plass men kom snart. Venting igjen, prøvde så vi kunne være med sykepleieren når ho tok imot pasienter men ikke så lett da konene snakka quechua. Først en som tolka fra quechua til spansk og så skulle jeg tolke til norsk igjen. Men daniel dukket opp igjen og vi fikk intervju med han, en fra labaratoriet og en sykepleier. Jeg har blitt forkjøla for andre gang så det var litt slitsomt, nøys stort sett hele tiden men, men. Jeg foretrekker det fremfor å ha magesjau.
På ettermiddagen skulle vi møtest igjen og da var det å se hvordan de analyserte prøver, vi møtte opp en time etter avtalt men fikk igjen beskjed om å vente litt som ble vel en time. Vi smilte og var forståelig, satte oss på fortauskanten og ble beglodd og ledd av av alle som gikk forbi. Slapp inn etter hvert fikk se levende biller som de hadde funnet lenger ute på landsbygda dagen før og hvordan de tik prøve av avføringen for å teste om den var syk. Da vi avslutta dagen fanty vi ut at vi ikke hadde så mye mere og hente, og konklusjonen ble at vi prøvde å komme oss tilbake til Sucre. Microen hadde gått, bussene var fulle. Men pastoren kunne kjøre oss, vi takka ja, og var tilbake her i gårkveld. det var deilig å ta en dusj, og sjekke i speilet hvordan en såg ut og legge seg en god seng. Og ikke bli forstyrret av 7 papagøyer som skravla i ett. Største forskrekkelsen var vel da vi støtte på en svær tarantella i gata på vei til kirka der vi bodde. Vi kikka ekstra før vi la oss til å sove den kvelden. No skal jeg levere klærne jeg brukte til vask for jeg har nok fått med meg lopper.

13.Mars i Sucre

2007-03-13T18:40:00.000+01:00

Jeg har pakket for å dra på landsbygda, både sovepose og moskitonett er med. Vi skulle reise med buss i kveld , men no fikk jeg nettopp beskjed om at det ikke blir noe av. Dit vi skulle er det blitt politisk uro, ( visst noe krangling mellom ordførere) dermed kunne det være farlig og han anbefalte ihvertfall ikke utlendinger å reise dit. No kommer en annen lege opp i kveld for å snakke om et nytt sted. (Zudañes), dermed blir det ikke å reise før i morgon og jeg som har lånt bort rommet mitt til en av guttene som var så lei av å bo på tremannsrom. Men det er vel det minste problemet.
Var deilig å komme tilbake til Sucre, mere oversiktlig og greit her.
Fortsatt syke studenter, ei fikk faktisk brystsmerter på Soløya. det fikk jeg jo vite etterpå, jeg var jo igjen i La Paz. Heldigvis er ho sykepleier og klarte og holde roen, er fin igjen av det men no er det magen. Fortsetter med skytteltrafikk mellom labaratoriet og hotellet.
Ellers er de begynt på praksisukene sine no så det blir mye tolking ved intervjuer. I går var vi på PLAN og hadde intervju med de som jobber med Chagas, er en sykdom som mange her har. Overføres ved en bille som stikker, men den må da først være smittet. Kan gå med sykdommen i mange år før den gir symptomer. For spesielt interressert kan dere lese om det på internet.
Ellers skal vi innom Leger uten grenser, Røde Kors, Sykehus, Barnehjem etc etc
Da står det igjen og se om vi reiser i morgon.

8.MARS "KVINNEDAGEN"

2007-03-08T16:26:00.000+01:00

I dag gikk turen videre til Titicaca og Soløya, men jeg er igjen i La Paz med to som ligger på sykehus. Ei ble lagt inn på tirsdag med amøber og dehydrering, ble skrevet ut i går ettermiddag. Jeg skulle ha fri i går men det ble det ikke noe av. 8 stk hadde kasta opp og hatt diare om natta så jeg gikk i skytteltrafikk mellom hotellet og labaratoriet med "skitprøver". I gårkveld ble to nye innlagt, en med amøber og ei med høydesuke. Ho var virkelig syk, hadde begynnende lungeødem og en SAT på 86 for dere som skjønner dere på det. Ga ho surstoff på hotellet, var da blå på leppene. Heldigvis har jeg en kjempefin lege jeg samarbeider med, han er lege for Den Amerikanske ambasaden her i Bolivia. Betryggende for de tar vel ikke hva som helst. Har besøkt de syke no, en blir utskrevet i ettermiddag men ho med høydesyke blir tidligst utskrevet i morgon. Så no rusler jeg rundt i sossestrøket her i La Paz, har handlet litt til de to syke og så får jeg vel ta meg litt mat etter hvert.

POTOSI - LA PAZ

2007-03-06T22:01:00.000+01:00

Skal prøve å skrive et resume av turen, det har vært litt av hvert. Da vi kom til Potosi var det rett opp til sølvgruvene for hilse på "El Tio", eller djevelen som han og kalles. En av studentene skal skrive om han i oppgaven sin så jeg var med og oversatte da ho hadde intervju med en fra Potosi. El Tio er sjefen i gruvene, så når de går inn dit for å jobbe må de først bruke tid foran han til å offre ellers vil ikke han gi de mineraler, eller det kan skje en ulykke. Det han vil ha er kokablader, ren sprit og sigaretter. Dette er kort fortalt. det er en figur der inne da som sitter der med sigaretter i bunnen mm. Jeg har aldri sett han da jeg ikke klarer å gå inn i gruvene, kausen hindrer meg.
Ellers traff jeg venner fra SETELA den tiden vi var i Sucre, Maria og Ivan for dere som skulle kjenne de. Denne gangen hadde jeg virkelig problemer med høyden(4000), nå jeg hadde gått opp en trapp var jeg så sliten og tungpusten at jeg måtte sette meg ned.
Måtte også der tilkalle lege, diare og oppkast.
Dagen etter starta vi på turen til Uyuni og Saltsjøen, turen skulle normalt ta 5timer. Vi kjørte på noen elendige veier, det har regna og regner mye så det er som å kjøre i potetåkeren. Skritt-telleren telte skritt så det sier litt.
Den siste elva vi skulle krysse var for står til at det lot seg gjøre, vi måtte vente på at den skulle gå ned igjen. Når det regner stiger vannstanden mye. Midt i elva sto det en buss som hadde kjørt seg fast, de hadde stått i 2timer da vi kom. Var noen israelere der som stod på en bar flekk i tåsko og en jakke som de delte mellom seg(4stk). det såg bare så kaldt ut. Etter vert prøvde vi men kjørte oss fast, kom heldigvis lett opp igjen når sjåføren fikk lagt noen steiner nedi og gravd litt. Dette er elver som er helt brune, og jorda er kjempesleip, som leire. Så gav han bunn gass og vi kom over uten uhell, tross at noen av oss gikk nesten i taket.
Da var det ganske mørkt og jeg var glad at det var siste elva.
Fremme i Uyuni handla vi litt før vi skulle kjøre til salthotellet. det er et hotell som er bygd opp av saltblokker, mye av mþblene også, golvene består av salt, akkurat som grovsalt. Det var et kjempestilig hotell med gode dyner. Var helt himmelsk og kunne legge seg. Men før det skjedde det en del. det var ikke så lett å finne hotellet, guiden hadde bett eieren stå ved veien men han mente det ikke var nødvendig da vi no kunne kjøre på pampan. Nesten som steppelandskap. Helt svart og vi kjørte etter et lys der langt fremme, og pang så sto vi fast. Bussen var ikke å rikke, kl. var ca22. Sjåføren la på sprang uten å si hvor, så vi visste ikke hvor han dro. Håpet jo at han sprang til hotellet for å hente hjelp eller så var han så redd at han stakk fra alt sammen. Etter hvert bestemte vi at vi fikk gå, jeg og ho som var syk ble igjen i bussen. Da vi sat der midt i mørket følte jeg meg langt hjemmefra. Så kom en bil langt i det fjerne og han kom mnot oss, da var det bare å håpe at det var hjelp og at ingen kom for å rane oss. Det var hotelleieren og bussjåføren. Da vi satte oss for å spise middag var kl.23.30, vi skulle vært der 5 timer før. Da alle var på hotellet reiste sjåføren tilbake for å hente bagasjen. Han hadde og prøvd å jekke opp bussen som endte med at han fikk den rett under øyet så01.30 lappa jeg han sammen. Hadde heldigvis med steristrips. Men han holdt på å besvime for meg, viste seg han ikke hadde spist på 12 timer. Han gråt til slutt stakkar. For han var det sikkert kjempeleit, tenkt å strande med en buss full av utlendinger.
Sov godt de timene jeg var i senga.
Neste dag var det ut på saltsjøen som var bare helt fantastisk. Den turen gikk veldig bra, bare en punktering.
Etter en dag der var det nattbuss til La Paz. 6 timer på samme humpevei. Ei syk med oppkast og diare. Ikke varme i bussene. Tror ikke jar har vert så kald i mitt liv, tross ullundertøy, dobbel fleesegenser og fleespledd. Turen tok 13 timer, og noen spennende kryssinger av elver i natt og. Når vi da var fremme i La Paz og jeg fikk vite at det ikke var bestilt rom for meg ga jeg nesten opp. Jeg bare såg frem til å få legge meg. Etter fem timer var det i orden, jeg fikk dusjet og lagt meg. Men får det var jeg på sykehuset med avføringsprøve til ho som er syk. har hentet den no og det viser seg at ho amøber. Skal no ringe legen og så blir det vel en tur på apoteket igjen.
Ellers skal jeg fjerne sting på han som tryna på motorsykkel.
Føler det er lenge siden jeg dro fra Sucre, opplevd mye på noen timer.
Men ellers er det bra med meg, skal legge meg tidlig i kveld og jeg tar nok en sovetablett.

2.mars

2007-03-02T12:46:00.000+01:00

I dag skal vi forberede oss på tur. I morgon tidlig reiser vi kl.08 til Potosi som er en gruveby og der skal vi besøke sølvgruvene. Vi blir på reise til neste søndag, da er vi tilbake her i Sucre. Det har vært travle dager, studentene skal gjøre intervjuer og da det er få som kan spansk må vi være med de. Ellers begynner de å bli syke, flere med diare og noen ligger med feber i tillegg. Har levert flere avføringsprøver og i dag må jeg ringe lege. Slitsom å sitte på buss når en ikke har helt kontroll og toaletter er det ikke så mye av der vi skal no. Heller ikke på bussen.
Jeg holder meg frisk så langt, det som plager meg mest er loppestikk. Men det er til å leve med.

Grunnlovsforsamlinga

2007-02-28T13:30:00.000+01:00

I dag har vi vært å besøkt grunnlovsforsamlingen. Boliva skal skrive ny grunnlov for å unngå alle de problemene de har hatt de siste årene. De har et år på seg, men det første halvåret ble brukt til å bli enig om reglemang som har 110 artikler.
Det var en variert forsamling, Alt fra middelklasse og indianere med sin poser med kokablader og konene i sine flotte drakter. For 20 år siden var det vel ingen som ville trodd at dette kunne ha skjedd. De hadde og avstemming i hvilken rekkefølge de skulle få tale. (rrepresentantene fra de forskjellige partiene som sitter i styret)Da ble alle navnene skrevet på lapper og så var de som satt i salen som kom og trakk. Litt artig at jeg kjenner to av de som sitter i styret. Formann er forøvrig en dame og indianer. Ho møter i sin drakt og bowlerhatt.

26.februar

2007-02-28T13:19:00.000+01:00

En stund siden jeg har skrevet, men tiden går så utrolig fort. Jeg rekker ikke så mye mere enn å springe på byen og ordne opp i ting. Er ikkk så mye en får gjort når de åpner først mellom 09 og 10 og stenger igjen for siesta 12.30. Neste økt igjen er fra 15.30/16.00 og utover.
I dag har jeg vært og ordnet med hotell i Buenos Aires, vi må ha en natt der på tilbaketuren. Da jeg kom tilbake til hotellet var det villoppstandelse. En av gutta hedde kolva på motorsykkel. Hørtest verre ut enn det var men vi måtte på sykehuset og sy. Ble tatt imot av en hyggelig lege, og jeg forsikret meg om at alt var sterilt og jeg slappa av da de tok frem engangssprøyte og tråd som vi har hjemme. I såret fant de en ganske stor stein. Da vi skulle gå fikk jeg med meg resept på det som var brukt og tetanus og antibiotika. Tråd mm måtte jeg levere tilbake til sykehuset. Hadde med en av de andre guttene også, han besvimte da for sikkerhets skuld. Men jeg fikk de hele med meg hjem igjen.
Da det var over var det min tur. Hadde time hos tannlegen. Overlevde denne gangen også. Skal tilbake i dag for å ta tannstein.

Middag hos Agustina.

2007-02-24T20:41:00.000+01:00

Da er middagen inntatt og jeg er mett.
Har vært hos hushjelpa mi, Agustina. Først fikk vi suppe med poteter og kjøtt, deretter grill. Får servert på tallerken og på min var det ikke mindre enn 2 stk oksekjøtt, 2 stk kylling, 2 maiskolber, 2 poteter og salat. Klarte knapt halvparten og til slutt dessert og kaffe. Følte jeg trilla ut av huset ettrpå, men det er godt ment.
Agustina er verdens beste menneske. Siden jeg var her sist har ho gifta seg, men mannen hadde ho sent på dør når jeg kom. Ho er så utrolig beskjeden.

Alt ordner seg bare en kjenner de rette personene

2007-02-23T00:15:00.000+01:00

Siden vi ikke skal ut hit til Bolivia på ubestemt tid skulle jeg i dag ordne opp med kontoen vi hadde i banken her. Fann ut hva som stod på kontoen og gikk for å ta ut pengene, men hva skjer. Aksepterer ikke koden og til slutt blir kortet dratt inn. Det viser seg at Torleif sende med feil. Inn i banken igjen, sitte i kø for å få vite at får å få ut pengene må jeg skaffe meg et nytt kort og det koster 50$. Lite vits når jeg skal avslutte kontoen.
Senere på dagen treffer jeg en kamerat som er bror til ei i banken, han blir med meg og iløpet av en halv time er alt i orden. Det eneste jeg måtte få tak i var passet mitt, sparte 50$ på det. Ikke behøvde jeg å sitte i kø heller og jeg har fått en ny kontakt. Visst det var noe jeg trente hjelp til måtte jeg bare komme til ho.
Ellers er det hyggelig å komme på retsauranter hvor de kjenner deg igjen og spør etter "tu esposo" ( min mann) Akkurat som om vi skulle ha vært der i går.

21.februar

2007-02-22T02:21:00.000+01:00

I dag er det vel stor bursdag hjemme i Norge. Her gleder vi oss over at karnevalet er slutt. I dag er folk på jobb igjen. Vi, dvs studentene hadde høydepunktet i går. Var invitert på grill og challa ( offring til Moder Jord) på skolen der spansklæreren jobber. Da vannkrigen starta var jeg snar til å tilby meg å passe på vesker og kameraer. Men no er det over og vi kan ferdes mere fritt, de har jo ikke anbefalt oss å være ute på kvelden da det er mye fyll og slossing. Stod i avisen i dag at 4 var drept under karnevalet her i Sucre.
I dag har jeg vært hos Dama Elegante og fått pedikyr og manikyr, ca 60 kr. Og jeg har levert klær på vaskeriet for studentene, var så masse at jeg fylte hele bagasjerommet på drosja. Ellers er det gangavstand til sentrum, greit ned men opp merker vi høyden. Avslutter med 56 trappetrinn, på toppen da må jeg stoppe for å ta meg igjen. Vi bor på 2800 moh.

SUCRE

2007-02-18T15:23:00.000+01:00

Da er jeg fremme i Sucre. Her er karneval og det betyr vannkasting. Vi har no vært i byen for å spise og handle litt. Vi kom hjem igjen kliss våte. Kan vel tenke dere at det er artig og kaste vannballonger etter 21 blonde gringos som hyler og skriker. Prøvde å holde meg på god avstand men det hjalp ikke. Men ellers er det jo topp å være tilbake i Sucre, ganske likt seg. Taxisjåføren vi hadde fra flyplassen var nok rusa på etter eller annet, han var litt vanskelig å komme i kontakt med men vi kom frem tilslutt. Men jeg måtte forklare han hvor vi skulle kjøre. De andre begynte å bli bekymra for oss, vi dro først og kom frem lenge etter de. Vi spiste middag på Locotos som eies av en Bolivianer som snakker rogalansk. På menyen står ørret på norsk vis. Før kunne vi få norsk kaffe også men det sto ikke på menyen lenger, har sikkert godt tom for Ali kaffe fraktet med fra Norge. Jeg har da spist en av mine favoritter, pianøttsuppe. No skal jeg pakke opp og finne tørrre klær.

SUCRE OG KARNEVAL

2007-02-17T22:44:00.000+01:00

Da er jeg fremme i Sucre. Her er karneval og det betyr vannkasting. Vi har no vært i byen for å spise og handle litt. Vi kom hjem igjen kliss våte. Kan vel tenke dere at det er artig og kaste vannballonger etter 21 blonde gringos som hyler og skriker. Prøvde å holde meg på god avstand men det hjalp ikke. Men ellers er det jo topp å være tilbake i Sucre, ganske likt seg. Taxisjåføren vi hadde fra flyplassen var nok rusa på etter eller annet, han var litt vanskelig å komme i kontakt med men vi kom frem tilslutt. Men jeg måtte forklare han hvor vi skulle kjøre. De andre begynte å bli bekymra for oss, vi dro først og kom frem lenge etter de.
Vi spiste middag på Locotos som eies av en Bolivianer som snakker rogalansk. På menyen står ørret på norsk vis. Før kunne vi få norsk kaffe også men det sto ikke på menyen lenger, har sikkert godt tom for Ali kaffe fraktet med fra Norge.
Jeg har da spist en av mine favoritter, pianøttsuppe.
No skal jeg pakke opp og finne tørrre klær.

Argentina

2007-02-16T13:47:00.000+01:00

Da er jeg i Argentina, venter paa fly som skal ta oss videre. Er no sammen med studentene og de virker veldig kjekke. Har spandert paa meg kaffe allerede og det liker jeg. Da vi forlot Milano tok jeg en sovetablett og sov i nesten 8timer.
Kjekt aa kunne snakke spansk igjen.

Vinter i Norge

2007-02-09T14:05:00.000+01:00

Dette er en test på blogging fra mobiltelefon

Velkommen

2007-02-09T13:20:00.000+01:00

Nå pakker jeg kofferten og reiser til Bolivia sammen med studentene fra NLA i Bergen. Denne gangen tenkter jeg å skrive om opplevelsene her på denne bloggen i stedet for å sende reise e-post.
Jeg reiser fra Gardermoen den 15. Februar og møter studentene på flyplassen i København. Jeg skal være med studentene i 6 uker og reise rund om kring i Bolivia.
Følg med videre og legg gjerne igjen hilsner ved å trykke på comments knappen under hvert innlegg. (bilde fra forrige tur til Egypt)