SETELA.

Mye av tiden min her ute brukes ved SETELA, det teologiske seminaret hvor Torleif er rektor. Det ble flyttet til Arequipa for ca 2 år siden  og ligger på samme tomt som Den Norske skolen som dere ser her.

 Einar og Ingrid Andrea gikk på skole her på 90-tallet . I dag er det tre elever, to i første og en i andre. To av de er barna til lærerparet som jobber ved skolen.

På nedre delen av tomten holder Setela til, med administrasjon- og undervisningsbygg. I andre etasje helt til venstre holder jeg til så skulle dere streife innom Arequipa så stikk innom.

 Her ser dere internatet, til venstre er det leiligheter for familier og til høyre enkeltrom med bad for enslige. I hver ende er det felleskjøkken og på takene er det muligheter for å vaske og tørke klær.

På mandag og onsdag formiddag er jeg sammen med konene til studentene, en dag er det studier eller annet tema som vi snakker om. Akkurat nå er det Yolanda som har emnet " Jeg, pastorkone - hjelp!"

Onsdagene er det håndarbeid, de har strikket, heklet, perlet og sydd. No går det i lapper "patchwork."

Ved hver samling har vi kaffe/te og noe å bite i, og vi bruker masse tid til prat.

Jenny fra Peru

Christina fra Peru

Roxana fra Peru

Sonia og Megali fra Ecuador

Noen ganger er det matlaging for hele storfamilien her på Setela. Da samles vi alle og lager mat sammen. Denne gangen var det mat fra Ecuador som sto på programmet.

Mor og datter, disse ble jeg kjent med da jeg bodde i Bolivia. Da gikk far til Kathy på Setela og nå er det hennes tur. Mor Sonia er på besøk fra Ecuador.

Grilling av kylling.

Og maten smakte !

GJENSYN MED CRUCERO

Da var dagen kommet og vi skulle ta turen til Crucero igjen. Crucero er en liten landsby i Puno fylket som ligger på 4150 m.o.h. Vi bodde der i 1987/88 og har ikke vært tilbake siden. Fredag 9.september pakket vi bilen med mat, drikke, soveposer, varmt tøy og O2 kolbe og dro spente avgårde. I dag kjører vi helt fra Arequipa og nesten frem til Crucero på asfalt, så turen tar ca 7 timer mot før 2 dager. Da vi bodde der var det først å ta fly til Juliaca og så videre neste dag på vaskebrett og det som enda verre var i regntiden. I regntiden kunne det ta opptil 10 timer, da med en til to punkteringer på veien. Min kommentar var mange ganger at jeg følte tennene rista løs, men de er der fortsatt.
Selve turen er en flott naturopplevelse:

Naturen var som den hadde vært men når det gjelder de små landsbyene hadde de vokst seg større og penere. Flere og flere hus hadde nå blitt større og oppfrisket med maling. Og en kunne  stadig se skilt med mobilabbonement og internet. Da vi bodde der var det verken strøm eller telefon.Det samme gjaldt Crucero. Dette er sånn vi husker det.

Og sånn ser det ut i dag.

Dette er plaza´n i dag.

Når alt i rundt er brunt kan det være flott med litt farger på husene.

Sånn ser helsesenteret ut i dag

og dette var det vi forlot i 1988

Det som vekte mest følelser var å komme tilbake til "tomta" der vi bodde og kirka. 

Porten var den samme ogTorleif låser seg inn........

og her er huset "vårt"

og doktorboligen

Kirka ligger på andre siden av tomta og siden vi bodde her hadde det blitt bygd skole, (barne og ungdomsskole). Lørdagen var det sangkonkurranse i kirka og elevene stilte opp.

Etter så mange år var det fantastisk å treffe igjen gamle venner:

Etter denne turen er jeg rikere på flotte opplevelser, spesielt sammen med menneskene i denne lille landsbyen langt inne i andesfjellene. De har lært meg at livet er så mye mere enn å ha masse materalistiske goder.

BARRIO DE SAN LAZARO

I dag tok vi turen til San Lázaro. Dette er den eldste bydelen i Arequipa, med typisk trange gater og de gamle husene er dekorert utvendig med geraniumer og andre blomster.

Vi vandret videre ned Calle Jerusalen

og endte opp på Manolo hvor vi spiste middag. Manolo var vårt første bekjentskap når det gjaldt restauranger her i Arequipa. For oss er det nostalgi å ta turen innom der. Samme kelner som på 80 og 90-tallet.

Og lasagnen smakte like godt i dag.

GJENSYN MED ST.CRUZ DE LARA

Sist søndag reiste vi på gudstjeneste i St.Cruz de Lara, et sted jeg besøkte ofte da vi var her fra 1990-93. Gikk mye på hjemmebesøk sammen med Elias. Husa av stein, jordblokker og bambustak er byttet ut med flotte hus. Gatene har fast dekke og bilene har inntatt bydelen.

På møte kom Paulina som lurte på hvor jeg hadde vært disse årene.

 Nytt kirkelokale har de og fått. Her var det mulig å stå oppreist for Torleif også.

På tirsdag reiste vi til Lima for å hente visumene våres som ble klare på rekordtid.

Som vanlig er Lima guffent på denne tiden, tåkete og kaldt. Fryser fra en kommer til en reiser. Denne gangen var det ekstra ille for meg, trodde egentlig jeg var ganske pigg igjen men fikk erfare noe annet. Om morgonen da vi skulle til imigrasjonskontoret hadde jeg store problemer med å stå på beina. Måtte sette meg ned flere ganger for ikke å besvime. Torleif sto i kø mens jeg hang på en stol, karret meg til skranken hver gang de skulle ha fingeravtrykk og bilde. Og bilde det bærer preg av dette!!!

Men vi fikk ordnet alt og kommet oss tilbake til Arequipa.

Så har vi vært hos lege, tatt prøver og fått medisiner. Lab.prøvene kan vi gå inn på internet å få svar på, det har jeg ikke opplevd at jeg kan gjøre hjemme som privatperson....

Det siste er at jeg mistet en plombe, bødet "tres puntas" for dere som vet hva det er ble for hardt. Så no er jeg igang hos tannlegen. Overlevde denne gangen og.

I dag har jeg vært på Markedet og kjøpt meg picnic kurv, 1kg tomater til ca 5kr, 1/2 kg jordbær til samme pris.