GJENSYN MED CRUCERO

Da var dagen kommet og vi skulle ta turen til Crucero igjen. Crucero er en liten landsby i Puno fylket som ligger på 4150 m.o.h. Vi bodde der i 1987/88 og har ikke vært tilbake siden. Fredag 9.september pakket vi bilen med mat, drikke, soveposer, varmt tøy og O2 kolbe og dro spente avgårde. I dag kjører vi helt fra Arequipa og nesten frem til Crucero på asfalt, så turen tar ca 7 timer mot før 2 dager. Da vi bodde der var det først å ta fly til Juliaca og så videre neste dag på vaskebrett og det som enda verre var i regntiden. I regntiden kunne det ta opptil 10 timer, da med en til to punkteringer på veien. Min kommentar var mange ganger at jeg følte tennene rista løs, men de er der fortsatt.
Selve turen er en flott naturopplevelse:

Naturen var som den hadde vært men når det gjelder de små landsbyene hadde de vokst seg større og penere. Flere og flere hus hadde nå blitt større og oppfrisket med maling. Og en kunne  stadig se skilt med mobilabbonement og internet. Da vi bodde der var det verken strøm eller telefon.Det samme gjaldt Crucero. Dette er sånn vi husker det.

Og sånn ser det ut i dag.

Dette er plaza´n i dag.

Når alt i rundt er brunt kan det være flott med litt farger på husene.

Sånn ser helsesenteret ut i dag

og dette var det vi forlot i 1988

Det som vekte mest følelser var å komme tilbake til "tomta" der vi bodde og kirka. 

Porten var den samme ogTorleif låser seg inn........

og her er huset "vårt"

og doktorboligen

Kirka ligger på andre siden av tomta og siden vi bodde her hadde det blitt bygd skole, (barne og ungdomsskole). Lørdagen var det sangkonkurranse i kirka og elevene stilte opp.

Etter så mange år var det fantastisk å treffe igjen gamle venner:

Etter denne turen er jeg rikere på flotte opplevelser, spesielt sammen med menneskene i denne lille landsbyen langt inne i andesfjellene. De har lært meg at livet er så mye mere enn å ha masse materalistiske goder.