LANDSBYOPPHOLD

I dag er det 1 uke til vi begynner på hjemreisen, jeg gleder meg veldig til å komme hjem igjen. Lenge å være borte fra de hjemme selv om jeg har det bra her. I gårkveld kom vi tilbake fra landsbygda. Reiste med tre jenter på onsdag morgon. Vi skulle ta en micro kl.10 men da vi kom for å kjøpe billett hadde de forandret tidene så de gikk 1 time før. For byen rundt med en lege her for å finne en buss som skulle den veien vi skulle, lyktes til slutt. Dette var en lokal buss, vi syntest vi hadde mye bagasje men det var småtteri i forhold til de andre. De kom med en stabel med egg, potetsekker, esker i alle varianter og bulter. Dette klede som alle indianere har på ryggen. Og det er heller ikke alle som vasker seg så mye som oss så det ble tyngre og tyngre luft jo lenger vi kom. Fremme i Zudañes skulle vi spørre etter pinsevennpastoren for vi skulle få bo i kirka hos han. Der ble vi møtt av fruen som tok imot oss, vi fikk et rom med tre feltsenger og en madrass, da var det igrunnen helt fullt. Vi ble servert suppe før vi gikk opp til hospitalet hvor vi skulle møte Daniel(legen som har ansvaret for chagasprogrammet). der satt vi og venta i 2 timer før han kom. Da ringte de men først skulle han dusje. Men han dukket opp tilslutt og vi ble vist rundt og snakka litt om hva vi ønsket med besøket. Det var nok ikke så godt planlagt som det vi fikk inntrykk av da vi reiste. De visste vi kom med det var alt. dageb etter skulle vi møte kl.09, av erfaring møtte vi opp 9.30 og fikk da beskjed at legen hadde reist en annen plass men kom snart. Venting igjen, prøvde så vi kunne være med sykepleieren når ho tok imot pasienter men ikke så lett da konene snakka quechua. Først en som tolka fra quechua til spansk og så skulle jeg tolke til norsk igjen. Men daniel dukket opp igjen og vi fikk intervju med han, en fra labaratoriet og en sykepleier. Jeg har blitt forkjøla for andre gang så det var litt slitsomt, nøys stort sett hele tiden men, men. Jeg foretrekker det fremfor å ha magesjau.
På ettermiddagen skulle vi møtest igjen og da var det å se hvordan de analyserte prøver, vi møtte opp en time etter avtalt men fikk igjen beskjed om å vente litt som ble vel en time. Vi smilte og var forståelig, satte oss på fortauskanten og ble beglodd og ledd av av alle som gikk forbi. Slapp inn etter hvert fikk se levende biller som de hadde funnet lenger ute på landsbygda dagen før og hvordan de tik prøve av avføringen for å teste om den var syk. Da vi avslutta dagen fanty vi ut at vi ikke hadde så mye mere og hente, og konklusjonen ble at vi prøvde å komme oss tilbake til Sucre. Microen hadde gått, bussene var fulle. Men pastoren kunne kjøre oss, vi takka ja, og var tilbake her i gårkveld. det var deilig å ta en dusj, og sjekke i speilet hvordan en såg ut og legge seg en god seng. Og ikke bli forstyrret av 7 papagøyer som skravla i ett. Største forskrekkelsen var vel da vi støtte på en svær tarantella i gata på vei til kirka der vi bodde. Vi kikka ekstra før vi la oss til å sove den kvelden. No skal jeg levere klærne jeg brukte til vask for jeg har nok fått med meg lopper.