

Ellers traff jeg venner fra SETELA den tiden vi var i Sucre, Maria og Ivan for dere som skulle kjenne de. Denne gangen hadde jeg virkelig problemer med høyden(4000), nå jeg hadde gått opp en trapp var jeg så sliten og tungpusten at jeg måtte sette meg ned.
Måtte også der tilkalle lege, diare og oppkast.
Dagen etter starta vi på turen til Uyuni og Saltsjøen, turen skulle normalt ta 5timer. Vi kjørte på noen elendige veier, det har regna og regner mye så det er som å kjøre i potetåkeren. Skritt-telleren telte skritt så det sier litt.

Da var det ganske mørkt og jeg var glad at det var siste elva.
Fremme i Uyuni handla vi litt før vi skulle kjøre til salthotellet. det er et hotell som er bygd opp av saltblokker, mye av mþblene også, golvene består av salt, akkurat som grovsalt. Det var et kjempestilig hotell med gode dyner. Var helt himmelsk og kunne legge seg. Men før det skjedde det en del. det var ikke så lett å finne hotellet, guiden hadde bett eieren stå ved veien men han mente det ikke var nødvendig da vi no kunne kjøre på pampan. Nesten som steppelandskap. Helt svart og vi kjørte etter et lys der langt fremme, og pang så sto vi fast. Bussen var ikke å rikke, kl. var ca22. Sjåføren la på sprang uten å si hvor, så vi visste ikke hvor han dro. Håpet jo at han sprang til hotellet for å hente hjelp eller så var han så redd at han stakk fra alt sammen. Etter hvert bestemte vi at vi fikk gå, jeg og ho som var syk ble igjen i bussen. Da vi sat der midt i mørket følte jeg meg langt hjemmefra. Så kom en bil langt i det fjerne og han kom mnot oss, da var det bare å håpe at det var hjelp og at ingen kom for å rane oss. Det var hotelleieren og bussjåføren. Da vi satte oss for å spise middag var kl.23.30, vi skulle vært der 5 timer før. Da alle var på hotellet reiste sjåføren tilbake for å hente bagasjen. Han hadde og prøvd å jekke opp bussen som endte med at han fikk den rett under øyet så01.30 lappa jeg han sammen. Hadde heldigvis med steristrips. Men han holdt på å besvime for meg, viste seg han ikke hadde spist på 12 timer. Han gråt til slutt stakkar. For han var det sikkert kjempeleit, tenkt å strande med en buss full av utlendinger.
Sov godt de timene jeg var i senga.

Etter en dag der var det nattbuss til La Paz. 6 timer på samme humpevei. Ei syk med oppkast og diare. Ikke varme i bussene. Tror ikke jar har vert så kald i mitt liv, tross ullundertøy, dobbel fleesegenser og fleespledd. Turen tok 13 timer, og noen spennende kryssinger av elver i natt og. Når vi da var fremme i La Paz og jeg fikk vite at det ikke var bestilt rom for meg ga jeg nesten opp. Jeg bare såg frem til å få legge meg. Etter fem timer var det i orden, jeg fikk dusjet og lagt meg. Men får det var jeg på sykehuset med avføringsprøve til ho som er syk. har hentet den no og det viser seg at ho amøber. Skal no ringe legen og så blir det vel en tur på apoteket igjen.
Ellers skal jeg fjerne sting på han som tryna på motorsykkel.
Føler det er lenge siden jeg dro fra Sucre, opplevd mye på noen timer.
Men ellers er det bra med meg, skal legge meg tidlig i kveld og jeg tar nok en sovetablett.
4 kommentarer:
Hei Gunhild! Dette var en koselig blogg! Jeg fant den via Einar. Virker som du har det veldig travelt på tur! Men studentene er i trygge hender da hvertfall :) Lykke til videre med syke studenter og god mat! Hilsen Ingunn
Litt av en tur! Håper du har fått sovet godt nå. Skal ringe mamme og fortelle siste nytt.
Synnøve
Da har jeg lagt inn bildene du ba om. La inn et bilde av El Tio også. Det er fr aturen som jeg å pappa vat på i 2001.
Gleder meg til du kommer hjem igjen.
Koz og klemz
Ooops.
Det blei vist feil brukerkonto. Det var jeg, ikke mamma som skrev forrige kommentar
Legg inn en kommentar