POTOSI - LA PAZ

Skal prøve å skrive et resume av turen, det har vært litt av hvert. Da vi kom til Potosi var det rett opp til sølvgruvene for hilse på "El Tio", eller djevelen som han og kalles. En av studentene skal skrive om han i oppgaven sin så jeg var med og oversatte da ho hadde intervju med en fra Potosi. El Tio er sjefen i gruvene, så når de går inn dit for å jobbe må de først bruke tid foran han til å offre ellers vil ikke han gi de mineraler, eller det kan skje en ulykke. Det han vil ha er kokablader, ren sprit og sigaretter. Dette er kort fortalt. det er en figur der inne da som sitter der med sigaretter i bunnen mm. Jeg har aldri sett han da jeg ikke klarer å gå inn i gruvene, kausen hindrer meg.
Ellers traff jeg venner fra SETELA den tiden vi var i Sucre, Maria og Ivan for dere som skulle kjenne de. Denne gangen hadde jeg virkelig problemer med høyden(4000), nå jeg hadde gått opp en trapp var jeg så sliten og tungpusten at jeg måtte sette meg ned.
Måtte også der tilkalle lege, diare og oppkast.
Dagen etter starta vi på turen til Uyuni og Saltsjøen, turen skulle normalt ta 5timer. Vi kjørte på noen elendige veier, det har regna og regner mye så det er som å kjøre i potetåkeren. Skritt-telleren telte skritt så det sier litt.
Den siste elva vi skulle krysse var for står til at det lot seg gjøre, vi måtte vente på at den skulle gå ned igjen. Når det regner stiger vannstanden mye. Midt i elva sto det en buss som hadde kjørt seg fast, de hadde stått i 2timer da vi kom. Var noen israelere der som stod på en bar flekk i tåsko og en jakke som de delte mellom seg(4stk). det såg bare så kaldt ut. Etter vert prøvde vi men kjørte oss fast, kom heldigvis lett opp igjen når sjåføren fikk lagt noen steiner nedi og gravd litt. Dette er elver som er helt brune, og jorda er kjempesleip, som leire. Så gav han bunn gass og vi kom over uten uhell, tross at noen av oss gikk nesten i taket.
Da var det ganske mørkt og jeg var glad at det var siste elva.
Fremme i Uyuni handla vi litt før vi skulle kjøre til salthotellet. det er et hotell som er bygd opp av saltblokker, mye av mþblene også, golvene består av salt, akkurat som grovsalt. Det var et kjempestilig hotell med gode dyner. Var helt himmelsk og kunne legge seg. Men før det skjedde det en del. det var ikke så lett å finne hotellet, guiden hadde bett eieren stå ved veien men han mente det ikke var nødvendig da vi no kunne kjøre på pampan. Nesten som steppelandskap. Helt svart og vi kjørte etter et lys der langt fremme, og pang så sto vi fast. Bussen var ikke å rikke, kl. var ca22. Sjåføren la på sprang uten å si hvor, så vi visste ikke hvor han dro. Håpet jo at han sprang til hotellet for å hente hjelp eller så var han så redd at han stakk fra alt sammen. Etter hvert bestemte vi at vi fikk gå, jeg og ho som var syk ble igjen i bussen. Da vi sat der midt i mørket følte jeg meg langt hjemmefra. Så kom en bil langt i det fjerne og han kom mnot oss, da var det bare å håpe at det var hjelp og at ingen kom for å rane oss. Det var hotelleieren og bussjåføren. Da vi satte oss for å spise middag var kl.23.30, vi skulle vært der 5 timer før. Da alle var på hotellet reiste sjåføren tilbake for å hente bagasjen. Han hadde og prøvd å jekke opp bussen som endte med at han fikk den rett under øyet så01.30 lappa jeg han sammen. Hadde heldigvis med steristrips. Men han holdt på å besvime for meg, viste seg han ikke hadde spist på 12 timer. Han gråt til slutt stakkar. For han var det sikkert kjempeleit, tenkt å strande med en buss full av utlendinger.
Sov godt de timene jeg var i senga.
Neste dag var det ut på saltsjøen som var bare helt fantastisk. Den turen gikk veldig bra, bare en punktering.
Etter en dag der var det nattbuss til La Paz. 6 timer på samme humpevei. Ei syk med oppkast og diare. Ikke varme i bussene. Tror ikke jar har vert så kald i mitt liv, tross ullundertøy, dobbel fleesegenser og fleespledd. Turen tok 13 timer, og noen spennende kryssinger av elver i natt og. Når vi da var fremme i La Paz og jeg fikk vite at det ikke var bestilt rom for meg ga jeg nesten opp. Jeg bare såg frem til å få legge meg. Etter fem timer var det i orden, jeg fikk dusjet og lagt meg. Men får det var jeg på sykehuset med avføringsprøve til ho som er syk. har hentet den no og det viser seg at ho amøber. Skal no ringe legen og så blir det vel en tur på apoteket igjen.
Ellers skal jeg fjerne sting på han som tryna på motorsykkel.
Føler det er lenge siden jeg dro fra Sucre, opplevd mye på noen timer.
Men ellers er det bra med meg, skal legge meg tidlig i kveld og jeg tar nok en sovetablett.